Ny bok fra forlaget Harsvik Media

Dette er begynnelsen på en bok som bærer sin tittel med rette. ”Et hælvetes liv”:

 ” Da mamma fortalte pappa at`a gikk med meg kjørt`n hue gjennom glassruta så glasset spruta.  Han hadde et ekstremt temp`rament.  Det var en annen som hadde gjort mamma på tjukk`n.  Jeg skulle egentlig ikke vært født.  Egentlig skulle jeg bare ha vært en abort.  Mamma forsøkte å få meg bort etter seks mån`der.  Hu` brukte til og med kinin for å få abortert, men jeg var for vrang.  Foreldra hennes kun`ke fordra graviditet`n til mamma.

Jeg blei født en høstdag i 1960 i Oslo.  Mamma hadde fortalt meg jeg blei født i ei campingvogn.  Antak`ligvis i en sigøynerlandsby.  Vi bodde visst der ei ti`.  Så fortalte mamma meg jeg blei født på sjukehus.  Begge dissa stea lå i Oslo.  Hu` var full da`a fødte meg.  Pappa hadde sagt jeg blei født på Betanien sjukehus i Oslo.  Historia til pappa var mer truverdig.  Mamma hadde i hvert fall rett i hvilk`n by jeg blei født i. 

Jeg hadde spasmer da jeg kom til værda på grunn a` drekkinga til mamma.  Pappa mente jeg var den styggeste ungen han hadde sett.  Mange vil nok si`re var ganske absurd å si no` sånt.  Kanskje en a` årsak`ne var at`n var full da`n besøkte oss på fødeavdelinga.  Han tålt`ikke å høre om hvem som var`en egentlig far` min.  Pappa hadde tatt tak i beina mine og slengte meg i vegg`n da jeg var lita.  Da spøy jeg som`n gris.  Pappa sa mamma hadde en svekling a` en unge.  Så klaska`n hue mitt i gølvet.  Detta gjord`n i flere år.  Hvor oft`n gjorde detta visste jeg ikke.  Jeg hadde faktisk hatt murring i bakhue så lenge jeg kunne huske.  Da jeg var tre år kjørt`n hele knyttnevan i trynet på meg.  Da hadde jeg allerede brudd på hjærneskall`n.  Da jeg var baby forsøkt`n også å trekke hue mitt i dass for å trekke ned.  Mamma forsøkte å stoppe`n, men han hadde et temp`rament som ikke likna gris`n.  Han vippa fra å værra ekstremt snill til å værra ekstremt jævli`.  Mamma syns jeg var den vakreste baby`n i værda. 

Fra 1960 til 1975 bodde jeg i ei gate i en lit`n by på Østlandet.  For så vidt en stille og rolig gatestump, men det var utapå.  Egentlig var`e hælvete på jord.  Her starta min begred`lige barne -og ungdomsti`.  Da jeg var baby hadde jeg kølsvart hår og var vanvittig vakker sa`rem.  Alle skulle se ned i vogna på`ren vakre baby`n.  Jeg var halvt sigøyner.  Livet fra åra fram til 1975 satt djupe arr i meg som aldri ville bli borte.....  Arr hadde`re kommi seinere æu.  Det er helt andre historier som jeg skal fortelle om litt etter litt.

Begge foreldra mine var alko`likere”. 

 Anita har fortalt sin historie til ektemannen Morten Leander Aasen. Han har skrevet den ned på arbeiderdialekt, en dialekt Anita har brukt hele livet. Her gjenforteller han om overgrep, psykisk terror, psykoser og prostitusjon så nær opp til Anitas egen munn som mulig. Men som han sier i forordet til boka:

”Dette er en personlig fortelling.  En subjektiv fortelling.  Det virker kanskje litt kaldt og nøkternt, men siden dette er gjenfortalt må det bli slik”.  Og han begrunner dette med at han ikke kan gjenfortelle de følelsene hans kone sliter med i forhold til sine opplevelser.

 Boken er utgitt på forlaget Harsvik Media. Denne historien er grufull og viser hvordan avhengighet til alkohol og narkotika videreføres og om hvordan virkningen av denne avhengigheten spres i slektsledd. Dette er en bok som bør leses av absolutt alle. Ikke minst politikere og helsepersonell.

 Veiledende utsalgsprispris for boken er kr 360-.

 Oddmund Harsvik Mobnr. 41127153           Morten Leander Asen

Redaktør og utgiver                                      Forfatter

Boken kan bestilles på epost til:  Harsvik Media