Vårt alle største samfunnsproblem

Enkelte liker å sammenligne rusproblemene med sykdommer fremkalt av kefirmelk og usunn mat. Her er noen av de konkrete skadevirkningene rusgifter, først og fremst alkohol gir oss som privatpersoner og samfunn:

Av ODDMUND HARSVIK

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 10 prosent av befolkningen i den industrialiserte verden har et akutt alkoholproblem. For Norges del betyr det ca 400 000 mennesker med et slik akutt problem.

WHO anslår også at hver og en av oss har en nært familie på syv personer. Det betyr at for hver som får et avhengighetsproblem, rammes åtte personer totalt. I Norge preges altså 3 200 000 mennesker, menge sliter psykisk og somatisk.

Forskning viser at ca 20 prosent av langtidssykemeldinger, 30 prosent av korttidsfravær og førtidspensjonering kan relateres til rus. Næringslivet taper hvert år 15 milliarder kroner på ansattes bruk av rusmidler på fritiden. Dette gjennom blant annet nedsatt produksjon, bruk av vikartjenester som følge av fravær og dårlig arbeidsmiljø.

Et av fem barn føler seg utrygge hjemme på grunn av rus, vold og psykiske lidelser. I de nordiske landene er 70-80 prosent av voldstilfellene alkoholrelaterte, skriver Ingeborg Rossow i en oppsummering av internasjonal forskning om alkoholbruk og vold.

Alkohol verre enn illegale rusmidler
Så vel politiets registreringer av ruspåvirkning ved voldsutøvelse fram til tidlig på 80-tallet og studiene fra legevaktene i Oslo og Bergen på midten av 90-tallet indikerer at andre rusmidler enn alkohol har spilt en relativt beskjeden rolle for voldsomfanget i Norge. Hvorvidt dette har endret seg i løpet av de siste ti årene vet vi lite om, men studier fra USA og Canada, hvor omfanget av illegal rusmiddelbruk er mer omfattende enn her, viser at illegale rusmidler spiller en klart mindre rolle i voldsforbrytelser enn hva alkohol gjør (Pernanen et al, 2002).

Det anslås at 80 prosent av innsatte i norske fengsler har et rusproblem, og at de aller fleste kriminelle handlinger blir utført under påvirkning av rusmidler. Rundt 100 000 mennesker blir årlig utsatt for vold fra fulle menn, fleste av disse er kvinner. 1,2 millioner mennesker uttaler at de blir utsatt for hensynsløs fylleadferd. Hos to av tre førere som omkom i ulykker på norske veier og hvor kun ett kjøretøy var involvert, er det gjort funn av ett eller flere rusmidler.

En av fem sykehusinnleggelser er relatert til rus. Det betyr 100 000 sykehusinnleggelser årlig og 700 000 legekonsultasjoner er rusrelaterte.

Sykdomsbyrden
Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet hvor stor andel av den samlete sykdomsbyrden (tap av friske leveår) som kan tilskrives alkohol, narkotika og tobakk. I vår del av verden (Vest-Europa) er det beregnet at ca 12 prosent av tapte friske leveår skyldes alkoholbruk (Rehm, et al., 2009), og at alkohol – nest etter tobakk – dermed er den viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår. Narkotika står for en vesentlig mindre del av sykdomsbyrden; ca en prosent av tapte friske leveår (Lopez, Mathers, Ezzati, Jamison, & Murray, 2006). Samlet sett kan det ikke herske tvil om at alkohol forårsaker en større belastning for samfunnets ressurser og representerer et alvorlig problem for langt flere misbrukere og deres nærmeste enn hva narkotika gjør.