Alkoholbruk tapper arbeidslivet

Harsvik Media har gjennom to artikler satt søkelyset på alkoholbrukens sammenheng med sykemelding og kostnader på norske arbeideplasser. Alkoholmisbruk er en stor, skjult og voksende årsak til langtidsfravær, mener svenske Marianne Upmark, svensk doktor i folkehelsevitenskap 

Av Oddmund Harsvik

Nettstedet Harsvik Media tok i 2004 for seg skadene av alkoholbruk. Og ved bruk av beregningsmodeller, kom vi sammen med ledelsen ved Falconbridge Nikkelverk i Kristiansand frem til at bedriften taper ca fem millioner korner årlig på grunn av ansattes alkoholbruk i arbeidstiden. Dette beregnet ut fra ansattes tapte evner til å prestere i arbeidet til å utøve arbeidet, sykefravær og andre mekanismer. Vi har også kikket på hvordan det slår ut for administrasjonen og politikerne på Stortinget. Og utgiftene blir her de samme som ved industriarbeidsplassen Falconbridge. I det svenske rikstrygdeverkets statistikker heter det at èn prosent av sykefraværet og tidlig overføring til uførepensjon skyldes alkoholmisbruk. Men Marianne Upmark har gått gjennom tallmaterialet og kommet frem til at minst 15 prosent av langtidssykefraværet og uførespensjoneringer skyldes skjult alkoholmisbruk. Og Marianne Upmark hevder at tallet er økende. Til avisen Vårt land sier hun at forskningsresultatene kan overføres til norske forhold.

Asbjørn Grimsmo og Ingeborg Rossow til i Sifa rapport nr 3/97 oppå temaet ”Alkohol og sykefravær. Her pekte de på det samme problemet som Upmark tar opp. At det er vanskelig å skille mellom mentale lidelser som utbrenthet, angst og depresjoner og symptomer etter et høyt alkoholbruk. På samme mener de at fysiske fyllesjukesymptomer som oppkast og hodepine vanskelig kan skilles fra lovelige fraværsgrunner.

Det er denne typen problematikk også Upmark viser til. I 2002 oppgav Riksförsäkringsverket at bare 529 menn av totalt 26.542 ble uførepensjonerte som følge av alkoholmisbruk. Og av kvinnene hadde bare 180 av 37.196 en såkalt psykisk alkoholdiagnose. Den svenske forskeren dokumenterer gjennom denne undersøkelsen at det ikke bare er en liten gruppe mennesker som blir det man anser for avhengige som påfører seg selv, omgivelsene, arbeidsplassen og samfunnet generelt ressursmessige skader.

- Jeg drikker fordi det smaker så godt, er den mest brukte begrunnelsen for at folk tar seg en drink eller tre etter arbeidstid. Undertegnede mener dette er vrøvl. Folk drikker fordi alkohol er et stemnings- og adferdsendrende rusmiddel. De drikker for å stresse ned og for å våge å være den de ønsker å være. Folk drikker altså av samme grunn som de tar en valium eller en rohypnol for.

- Jeg likte ikke whisky, men nå har jeg lært meg å like den også. Jeg bare blander den ut med cola. Da blir den så god så, fortalte en eldre dame som i utgangspunktet hevdet at hun drakk alkoholholdige drikker fordi det smakte godt. - Nå har jeg vent meg til å like skotsk øl, sa en annen dame.

Folk drikker fordi det er en lettvint måte å gå det godt. Men etter å ha drukket lenge nok, minker effekten, og folk drikker i håp om at de skal få det like godt som de gjorde i begynnelsen. Og til slutt ender de opp som uførepensjonister i ung alder, utbrente på grunn av jobb, heter det å risktrygdeverkets offisielle statistikker der altså bare en prosent skyldes alkohol.

Forsker Marianne dokumenterer at det reelle tallet er på minst 15 prosent.

Hvorfor er så tallene skjulte? Jo fordi alkoholbruk er blitt en så godt innarbeidet kultur i samfunnet. Både leger og personaldirektørers holdninger er preget ut av eget forhold til alkoholen. Benektingen er alkoholens største bivirkning, og den er med på å få legene til å glemme å bruke sin påvirkningskraft.

I november1989 havnet undertegnede på sykehus med sterke magesmerter. Innleggelsen skjedde i all hast midt på dagen. Jeg jobbet på den tiden med et prosjekt som krevde stor innsats. For å få krefter og kreativitet til å holde ut, måtte jeg drikke alkohol, var min unnskyldning. Men den kvinnelige turnuskandidaten som tok i mot meg så det på en annen måte: - Er du alkoholiker, det lukter alkohol av deg, spurte og fastslo hun.

I forvirringen over å få et slikt spørsmål, svarte jeg ja. Og innrømmelsen var tatt. Fire måneder senere korket jeg flaska og har siden ikke smakt alkohol. I dag har jeg heller ikke behov for det. Kroppens egne enzymer og treningen i å være tilstede og oppleve, gjør at livet er berusende nok.

Leger har muligheter til å påvirke gjennom enkle og direkte spørsmål om pasientens alkoholbruk. De bør i større grad trenes til å stille de riktige spørsmålene. Et enkelt spørsmål hjalp undertegnede, og et lignende spørsmål vil helt sikkert bidra til at både sykefravær og uføresbegrunnelser endres.