Fyll tapper bedriftene for millioner

Bedriftsledelsen, arbeiderforeningen og AKAN (Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani) ved Falconbridge Nikkelverk i Kristiansand står sammen i kampen mot rusmisbruket som koster bedriften millioner av kroner årlig. NB: Denne reportasjen ble laget i 2004 for nettstedet Harsvik Media.
Norge til fem prosent. Og ut fra dette har de regnet ut at misbruket koster bedriften 1,85 prosent av lønns- og personalkostnadene. Falconbridge Nikkelverk har ca 210 millioner kroner i totale personalutgifter. Og det betyr at de direkte taper rundt 2,6 millioner kroner på fyll hvert år. I tillegg kommer utgifter til vikarer og til de kompetansetap som arbeidstakere med rusproblemer forsvinner med.

 - For ikke å snakke om de hvor mye fyllesyke og skoft negativt påvirker arbeidsmiljøet, sier Viggo Svendsen. Han mener imidlertid at det ikke er så lett å måle resurstap fordi de definerte alkoholikerne ofte kompenserer for fravær ved å ta skippertak.

 Personaldirektøren tror at samlet sett taper bedriften fem – seks millioner kroner i året. Ti tross for dette har han en positivt syn på de som misbruker.

 - Av en eller annen grunn er denne gruppen mennesker mer fleksible eller andre. Mer direkte og mindre redde for å bli skitne på nevene. I tillegg føler jeg at de rausere og gir mer av seg selv enn oss vanlige. Jeg har rett og slett lett for å bli glad i folk som havner under et AKAN-opplegg, smiler han.

Fyllesyke er skoft

Undersøkelser viser at godt over halvparten av korttidsfraværet (mindre enn tre dager) skyldes fyllesyke. De samme undersøkelsene finner det vanskelig å definere fyllesyke bort fra ”nødvendig fravær”, fordi symptomene, magesmerter, hodepine, skjelving, er lik de vi anser som lovlige sykefraværsgrunner. De viser til at flere ”godtatte” sykdommer er selvforskyldte. For egen del legger vi til at alkoholliberale politikere og næringslivet (dagligvarehandelen, produsenter av øl, rusbrus osv, restauranter) som kan ha nytte av et økt alkoholkonsum, argumenterer med at alkoholer en lovlig vare.

 - Gir ikke dette grunnlag for å legitimere fyllesyke som fraværsgrunn, spør vi?

 - Nei, sier personaldirektøren, og sier at han slår hardt ned på folk de kan vise til har fravær på grunn av fyll.

- Dette er ikke en gang en aktuell problemstilling, sier Terje Ness som er leder for Arbeiderforeningen, og han redegjør: Ved bruk av egenmeldinger spør ikke bedriften om diagnose for fraværet. Det er godt nok at vedkommende ringer og gir beskjed om at han/hun er syk.

 - Jeg ser det prinsipielle ved spørsmålet, sier AKAN-leder Bjørn Iversen. Han har i mange år jobbet hardt for å få innarbeidet i ledelsen at rusavhengighet, altså alkoholisme og narkomani er en sykdom. Men han mener at rent forebyggende bør fyllesyke ses på som skoft.

 - Mest fordi dette medfører merkbare og synlige konsekvenser for de avhengige, og de får dermed fortere hjelp. Men også fordi at det ikke bare er avhengige som har en adferd på grunn av rusmidler som går utover bedriften. Og det vil være moralsk og etisk forkastelig å legalisere deres fravær mener han.

Konsekvenser Bjørn Iversen vet hva han snakker om. Han er selv tørrlagt alkoholiker og kjenner alle unnskyldningene og manipuleringsmetodene som blir brukt for å legge skylden for fravær og annen fylleadferd vekk fra fylliken selv.

- Jeg har 20 år som aktiv alkoholiker bak meg. Hadde jeg vært borte på grunn av fyll, tok jeg alle drittjobbene for å gjøre det godt igjen. Samtidig bløffet jeg om familieforhold, sykdom og dødsfall. Nå har jeg vært tørr i 12 år og jeg er sikker på at mine erfaringer har tilført AKAN ved bedriften mye matnyttig. Og han får støtte i dette av både Arbeiderforeningens representant og av personaldirektøren som representerer ledelsen.

 - Vi har maktet å etablere en balansert konsekvenspolitikk overfor de med rusproblemer. Med balansert mener jeg å gi misbrukere tre sjanser. Uten å kunne bruke Iversens erfaring fra sitt eget liv, hadde det ikke vært mulig å komme så godt i gang som det vi har gjort. Han er min aller beste støttespiller i kampen mot alkoholisme og narkomani på arbeidsplassen, fastslår Viggo Svendsen. Kutte fyllefester - Hva råder dere andre bedrifter til å gjøre i kampen mot denne problematikken, er vårt siste spørsmål? - Først og fremst å fronte problemet. Gi mellomledere og arbeidsledere kunnskap i blant annet å kjenne symptomene på rusmisbruk. De må også få kunnskap om ”tøff kjærlighet”, at den beste hjelpen gir en ved å la misbrukerne merke konsekvensene av sitt misbruk. Vi hjelper ingen ved å finne opp gode grunner for at de misbruker. Den beste hjelpen gir vi dem ved å si rett ut at de er avslørte, og at vi vet at det finnes hjelp, mener Bjørn Iversen. De to andre nikker bekreftende. Terje Ness legger til at de signaleffekter fagforeningen kan bidra med, er å kutte alkohol under årsmøtene til Arbeiderforeningen.

 - Det var i mange år en slags machokultur i fagbevegelsen dette å drikke mye alkohol. For et par – tre år siden fant vi ut at også vi burde ta ansvar. Det blir ikke lenger skjenket alkohol på disse faglige møtene. Vi har også samlet alle avdelingene under julebordsfeiringen. Før ble det avhold avdelingsfester i stedet for felles firmajulebord. Sammenslåingen har helt klart bidratt til mindre fyll, forteller Terje Ness.

Fakta om alkohol og arbeidsliv Ifølge Verdens Helsorganisasjon (WHO) har 10 prosent av den voksne befolkningen i den vestlige verden et akutt rusproblem, kun fem prosent av disse er synlige. Overført til norske forhold, vil det si 354.617 mennesker med et alvorlig rusproblem Av disse er kun 16.886 synlige fylliker som vises i gatebildet. De 337.731 andre er bakere, industriarbeidere, direktører, leger, journalister, arbeidsledige, hjemmeværende osv, som sliter med å holde fasaden og skjule sitt rusproblem for arbeidsgiverne. Hver av disse, også ifølge WHO, har en familie på syv. Det er kjent at en familiemedlems rusproblem påvirker helsen til de andre pårørende. SIFA rapport ”Alkohol og Sykefravær” Asbjørn Grimsmo og Ingeborg Rossow, 1997, viser til at så mye som halvparten av èndagsfraværet er alkoholrelatert. 60 prosent av menn. Personer under 30 utgjør ca 36 prosent. Forskerne konkluderer imidlertid med at det alkoholrelaterte fraværet er lite i forhold til det totale sykefraværet og i form av tapte arbeidsdager. De tar imidlertid høyde for at høyt alkoholforbruk over tid har negativ innvirkning på helsa, og at det alkoholrelaterte fraværet dermed er høyere enn det de har kommer frem til. De har heller ikke tatt med at det er sannsynlig at en del av ulykkestilfellene som er skyld i kort- eller langtidsfravær kan være alkoholrelatert. Men de kan se at de som drikker mye og har en høy beruselsesfrekvens, oftere kommer i slagsmål og håndgemengd enn andre. I undersøkelsen viser de til at stordrikkerne oftere har psykiske lidelser og muskel/skjelettplager enn de med mer moderat drikkemønster. Men ut fra mangel på historisk data, kunne de ikke avgjøre om disse plagene var en årsak eller virkning av stort alkoholkonsum.

En undersøkelse blant 80.000 ansatte i Telecom i Australia, synliggjør kostnader til alkoholrelatert fravær til 90 dollar per ansatt i året. I Storbritannia er disse kostnadene estimert til 779 millioner pund. Disse høye tallene synliggjør bare fraværet til misbrukere og alkoholikere en kjenner til. En vet mindre om sammenhengen mellom andre alkoholvaner og sykdom i den generelle befolkningen av lønnet arbeid.

Passiv fagbevegelse

 - Så vidt jeg vet har for eksempel LO opp gjennom årene ikke bidratt vesentlig til fri og uavhengig arbeidsmiljøforskning, sier Geir Riise i NHO. Han peker på at NHO, siden opprettelsen av Arbeidsmiljøfondet i 1987, har bevilget ca. 500 millioner kroner til forskning og utviklingsarbeid innen helse- og arbeidsmiljø. - Det kan gjøres mer på dette området, men da må også andre bidra mer. For øyeblikket har Arbeidsmiljøfondet hatt negativ avkastning på sysselsatt kapital slik at vi ikke gir ut noen bevilgninger til eksterne forskningsprosjekter i 2003. Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet sier seg enig i Riises uttalelser. Men han viser til at små bevilgninger uansett er en av grunnen til at det blir forsket lite på konkvenser av rus i arbeidslivet. - Mangel på penger og prioriteringer blant forskerne, er de viktigste årsakene til dette, mener han. Torild Hammer ved NOVA peker på at det er få forskere som har interesse for dette feltet.