Fakta om Cannabis
Brukere av cannabis forsvarer dette rusmiddelet med at det er ufarlig. Vi som jobber lavterskel innen rusproblematikk ser imidlertid de psykiske skadene dette rusmiddelet gir. At det ikke er mer skadelig enn alkohol, bør ikke være et argument for legalisering. Tvert i mot. Alkohol tar alt for mange liv til at vi skal plusse på med flere, gjennom legalisering av adre typer rusgifter.
av ODDMUND HARSVIK
Hasj og marihuana henter man ut av indisk hamp. Hampen dyrkes i Libanon, Marokko, Afghanistan og andre land i områdene. Under foredlingen blir hundrevis av kjemiske stoffer tilsatt rusmiddelet som går under betegnelsen cannabis.
Mer enn 60 forskjellige stoffer påvirker hjernen ved bruk av denne typen narkotika. Hovedemnet, er det psykoaktive stoffet THC (terahydrocannabinol). Cannabis finnes som marihuana, hasj og cannabisolje. I Sverige og Norge er det mest vanlig å røyke hasj. En normaldose inneholder ca 3 mg THC. Rusmiddelet tas raskt og effektivt opp i kroppen ved innånding.
Virkningen av rusen og selve giftstoffene bruker lang tid på å komme ut av kroppen. Det går i fettet og det beregnes at det tar minst én måned før brukeren er fri for den totale mengden THC som rusmiddelet inneholder.
Røyker en hasj oftere enn én gang i måneden tar det ennå lengre tid. THC lagres som nevnt i fettvevet, og ved hyppig bruk vil lageret bare øke og øke. Allerede en time etter at man har røykt hasj, kan THC oppdages ved urinprøver. Den første ruseffekten kommer etter 15 minutter og varer fra én til noen timer.
Rusens virkning beror i større grad enn alkoholens på brukerens sinnstilstand og personlighet. Virkningen av rusen taper seg også fortere ved hyppig bruk av rusmiddelet enn hva alkoholen gjør, og brukeren må kompensere med andre rusmidler, blant annet alkohol. Omgivelsene er også viktig for virkningen av rusen.
Cannabis gir i begynnelsen lykkefølelser. All uro for fremtiden blir borte, brukeren får en frihetsfølelse og all redsel for autoriteter forsvinner. Rusen henter frem minner og forsterker det positive i hendelsene. Under rusen får brukeren følelsen av å kunne løse livets gåter, han/hun bli mer intelligent og får i tillegg en følelse av å ha makt til å endre ting. Opplevelsen av farge, lys og smak blir forsterket, det samme blir følelsen for øyeblikket.
Etter en halvtime kjenner man seg aktiv i tankegangen og blir åpen og utadvendt. Når brukeren nå har følelsen av å være smartere enn ellers, er virkeligheten den at vedkommende er dummere enn vanlig. Edru omgivelser kan rett og slett bedømme brukeren som mindre intellektuelt utviklet hvis de ikke kjenner symptomene på hasjrus.
Etter hvert som rusen taper styrke, blir brukeren innesluttet. Han/hun sitter i rusens ensomhet og kjenner seg intellektuelt overlegen alle andre. Virkeligheten er at vedkommende er stein dum, noe som også utrykket for hasjrus, «stein», beskriver.
Hasj er et rusmiddel som fører til større selvbedrag enn andre. Nybegynnere opplever ikke rusen som forstyrrende, og den gir heller ikke ettervirkninger som fyllesyke. Stoffet setter i likhet med alle andre rusmidler brukeren i en tilstand. Denne tilstanden skaper lengt etter rusen og medfører at brukeren i innlærde situasjoner, eller i «riktige» miljøer får et sug etter å røyke en pipe. Hasj gir også en viss toleranseutvikling og krever høyere doser for å få samme ruseffekt.
Alle rusmidler erstatter følelser med kjemiske følelser. Hasj er ikke noe unntak. Rusmiddelet har imidlertid unge brukere, og det å få erstattet det rette følelseslivet med et kunstig, virker forvirrende. Det medfører også at brukerens modenhetsvekst stopper opp. Konflikter og problemer som er vanlig for aldersgruppen, og som er med på å skape en menneskelig utvikling, blir feid unna i rusens likegyldighet.
Et individs vekst er avhengig av og skjer i kontakt med andre mennesker. Hasjerne er avskårne fra medmennesker. De lever i en glasskule. Ingenting kommer ut, og omgivelsene når ikke inn. Hasjerne har tillegg vanskelig for å gjøre seg forstått med ord. Det fører til at han/hun blir irritert når omgivelsene ikke forstår hva han/hun sier.
Hasjbrukerens modenhetsvekst stopper opp, og han/hun mangler selvkritikk sans og selvinnsikt:
* Kan ikke se kritisk på seg selv. Alt er andres og samfunnets skyld.
* Kan ikke lære av sine feil. Hasjeren ser ikke sammenhengen mellom narkotikaen og alt som skjer under rustilstanden. En normal person lærer av sine feil.
* Dagdrømmer. Interessen for et normalt liv opphører. Skole, arbeid og framtid blir ikke viktig.
* Ukonsentrert. Hasjeren har vansker med å følge med i lengre samtaler. Skal han/hun klare å følge med i en lengre film, må vedkommende ha røkt like før filmen begynner, hvis ikke henger han/hun seg opp i en enkelt scene og mister tråden. Vedkommende må ut for å ta en ny blås skal han/hun tilbake til filmens innhold.
* Korttidsminnet forsvinner. Hasjbrukeren kommer eksempelvis bare på halvparten av et telefonnummer som vedkommende akkurat har fått. Korttidsminnet kan i de verste tilfellene bare holde i noen sekunder.
* Deltar ikke i diskusjoner. Under den sterkeste delen av rusen, kan hasjeren bare forholde seg til ett menneske av gangen, og vedkommende unngår derfor diskusjoner der flere er innblandet. I eksempler der han/hun bidrar i debatter, har vedkommende svaret ferdig på forhånd og vil alltid ha sluttreplikken.
* Tidsoppfatninger forandres. Under rusen forskyves tidsbegrepet slik at den føles både kortere eller lengre.
Abstinensen følger alle rusmisbrukere som i begynnelsen av opptørkingen. Et par dager uten rus vil angsten komme, Etter tre-fire dager begynner de å drømme intensivt. Senere følger influensalignende muskelverking og snue.
Etter en uker er fremdeles halvparten av THC i kroppen. Når to uker er gått, kommer angsten for fullt. De sterkeste abstinensymtomene for hasjere er:
Sterkt hasjsug, sen hjernekapasitet, finner ikke ting. Mister lette tråden, - hva var det du sa? Omgivelsene forstår ikke ordflommen. Ulike følelser vokser frem.
På grunn av at hasj lagres i fettet, går det ikke å trappe ned. Hver ny pipe øker THC-innholdet i fettet og gjør at rusen blir kronisk. Alkohol er derimot vannoppløselig og alkoholikere kan derfor trappe ned. Men den eneste måten for en hasjer å bli tørrlagt på, er ved å stoppe hardt og brutalt.
Når det har gått en tid uten tilføring av stoff, begynner THC-mengden å synke, og nå kommer angsten. Om suget ikke har vært der før, så kommer det nå. Det å ta seg en pipe vil for brukeren løse alle problemer, om ikke annet så vil angsten forsvinne. Mange har forsøkt å slippe unna denne delen av abstinensen ved å trappe ned på alkohol, men har kjent at heller ikke det hjelper. Det eneste som fjerne angsten er tilføring av hasj.
Total tørrlagte er altså det eneste middelet til på sikt å bli kvitt angsten. De aller fleste krever faglig hjelp for ikke å sprekke under abstinensen. Leger kan eksempelvis gi antidepressive midler for å hjelpe pasienten over det verste. Misbrukere bør få vite at angsten blir verre for hver gang angsten kommer.
En av de største farene ved hasj er at rusmiddelet har fått ord på seg til å være et ufarlig og «lett» rusmiddel. Misbrukerne finner lett støtte i omgivelsene for at hasj er bra. Mer ufarlig enn alkohol og andre tyngre stoffer. Misbrukerne blir latt i fred med sitt «ufarlige» rusmiddel..
Dette er feil! Hasj er et tungt og livstruende narkotikum.
Synlig diagnose
En må ikke være for bastant når en forsøker å se om en person er påvirket av hasj. Synlig tegn som store pupiller, trenger nødvendigvis ikke komme av narkotikarus, men er en del av personens utseende. Det samme gjelder en del andre symptomer, men ved å kjenne vedkommende i edru tilstand, kan en ta utgangspunkt i disse ytre tegnene.
Brukeren blir i tillegg uvanlig rolig og kontrollert. Han/hun blir veldig ukritiske når det gjelder sin oppførsel. De dagdrømmer mye, sinnsroen synes å være veldig stor. Ved mistanke om påvirkning, får et best resultat ved å spørre vedkommende direkte. De som er påvirket av hasj (cannabis) har få problemer med å benekte noe som helst. Endringer fra sin vanlige væremåte bør som sagt tas med når diagnoser stilles.
