TØRRSPRIT

Å kurere en alkohol- og narkotikaavhengighet ved hjelp av narkotika og/eller piller , er som å slukke en brann i stua ved å tenne motild i kjøkkenet.

Av ODDMUND HARSVIK

 Benzodiasepiner: Librium, Stesolid, Restenil, Sobril, Temesta, Xanor, Alopam, Apodorm, Apozepam, Valium, Vistaril, Valrecen Tranxilen, Rohypnol, Halcion og Serepax.  

Menneskene har til alle tider forsøkt å finne middelet som holder sorg, uro, angst og andre «negative» følelser unna. Alkohol og gatenarkotika er nevnt. Legevitenskapen aksepterer ikke disse midlene fordi de skaper avhengighet, alkohol er vulgært, og bruk av narkotika som ikke er utskrevet av lege, er forbudt. Kommer mennesker i avhengighetsforhold med påfølgende abstinenser av disse uvitenskaplige rusmidlene, døyver legene det med å erstatte det «forbudte» med en «lovlig», nemlig den som de skriver ut på blå resept.          

Gjennom menneskets ferd på vei mot guddommelighet, vil vi mestre normale følelser som angst og uro. Vi kan medisinere oss selv med alkohol, bare vi ikke overstiger grenser (hvem kjenner grensene?). Vitenskapen gir oss lykkepiller som tar bort sorg og depresjoner, men den tar også bort følelser som glede over å ha kommet seg gjennom en nedtur, og pillene fjerner mannens mulighet til å ha et normalt sexliv.

Det er normalt å føle uro og angst i visse situasjoner. Følelsene kan også oppstå uten at vi vet hvorfor. Uroen og angsten oppleves da av mange som et gap mellom fornuften og følelsene. Vi mister kontrollen over oss selv og den situasjonen vi befinner oss i. Det kaos som da oppstår kan føre til handlingslammelse og isolering.
For å beskytte oss, utsondrer kroppen sin egen beskyttelse, en egen kjemisk substans som sannsynligvis er grunnen både til våre normale, og i blant unormale følelsesreaksjoner. Vi kan få hjerteklapp, bli tørre i munnen, bli tungpustet, få skjelvinger i kroppen og begynne svette.
Å kjenne angst og uro er noe alle mennesker opplever i blant. Vi har forskjellige måter å takle disse situasjonene på, og noen har større vansker for å snakke om hvordan vi opplever følelsene enn andre. Dessverre er det altfor lett å erstatte den menneskelige kontakten betroelser og samtaler gir med et følelsesdempende middel. Det finnes imidlertid den som får så kraftig angst at medisinering er livsnødvendig, og da må disse midlene tas i bruk.

Det første beroligende middelet fra laboratoriet, Librium, kom i 1960. Det kom raskt flere tabletter av typen bensodiazepiner på markedet, og de ble veldig populære. Medisinen ble sett på som ufarlig i forhold til de barbiturater som da ble brukt. Barbituratet hadde utviklet seg som et selvmordsmiddel for flere hundre mennesker 

Felles for alle bensodiazepiner er fem effekter:
- beroligende, søvndyssende, anti-epileptiske, muskelavslappende og avslappende.
Bensodiazepin tar som alle andre giftstoffer, ikke bort årsaken til angsten, den fjerner bare de verste symptomene for øyeblikket.
Bensodiazepin fester seg på de mottakercellene, som kroppens motstandssystem ellers ville ha gjort, og åpner opp for kloridkanalene i nervecellene Kloridioner (del av vanlig matsalt) strømmer inn i nervecellene og gjør cellemembranet ufølsomt for fortsatt aktivisering. Ved at bensodiazepinen setter seg på mottakercelle, hindres noe av det aktivitetsforhøyende stoffet i kroppen å fungere.
Det er bare de celler som har mottakere der bensodiazepin passer inn som påvirkes av medisinen. Alkohol setter seg på mange flere celler slik at åndedrettsfunksjonen kan opphøre.

Bensodiazepin virker ellers på hjernen på samme måte som alkohol. De kan på akkurat samme måte som alkohol utløse voldelige reaksjoner. Bensodiazepin kan minne om alkohol i en meget konsentrert form.
Valium og Sobril blir kalt for «tørr alkohol», legene bruker disse midlene til å dempe alkoholtrangen hos alkoholikere. De erstatter en fyll med en annen. Fakta er imidlertid at hvis en har utviklet høy toleranse for alkohol, så har en også utviklet den samme toleransen overfor bensodiazepin.

Det samme gjelder andre veien. Det er derfor logisk å se sammenhengen i blandingsmisbruket. En pillenarkoman har toleranse, og vil dermed også utvikle avhengighet til alkohol. En alkoholiker vil gjøre det samme overfor piller.
Det skal godt gjøre å klare å ta en overdose med bensodiazepiner. Det finnes dem som har overlevd en dose på 200 valiumtabletter. Blander en disse pillene med alkohol, så kan virkningen bli katastrofal.

Store mennesker har tidlig i drikkekarrieren klart å drikke en flaske brennevin på kort tid uten å miste bevisstheten. To flasker brennevin kan imidlertid føre til at en dør. Bensodiazepin er konsentrert alkohol, og et antall tabletter kan tilsvare en ekstra flaske brennevin
En tredjedel av de som tar bensodiazepin regelmessig over en periode på seks måneder, løper en stor risiko for å bli avhengige. Avhengighet kan oppstå selv om vedkommende inntar svært lave doser. Det er et godt råd å forsøke å løse sine innsovnings- og søvnproblem på andre måter enn med tabletter.

En kan i første omgang se sine kaffe- og tevaner, forsøke trimme, se på mat- og røykevaner. En liten lur foran TVn forstyrrer søvnrytmer. Å ta sovetabletter for å komme inn i rytmen igjen, er som å spille russisk rulett. Det kan koste deg frihet, du blir avhengig av tabletter.
Mer 100.000 nordmenn spiser daglig beroligende tabletter, kun for å slippe den abstinens fra andre rusmidler. Tablettene får de fullt lovlig på blå resept på apoteket.

Abstinensen etter langvarig tablettbruk er svært ubehagelig.  Den første avrusningen varer fra noen dager til flere uker, og kan bli svært kraftig og til og med livstruende med delirium tremens og epileptiske anfall. Omtrent som en vanlig fylledille.. Alt som er blitt dempet under påvirkning av giften, blir nå sluppet løs med full styrke.

Middelet har tidligere tatt bort angst og uro. Med abstinensen kommer en kraftig angst, uro, rastløshet og nedstemthet.
De som har brukt sovetabletter over lengre tid, har sovet unormalt dypt i denne perioden. Drømmeperiodene som er tilstede under normalsøvn for at vi skal få utløp for følelser, blir kortere og færre under påvirkning av sovemiddel.
Har man i mange måneder og kanskje også flere år tatt bort drømmene, så kan de under abstinensen dukke opp i våken tilstand som hallusinasjoner. For de fleste er dette en skremmende opplevelse og gir en tilstand som krever behandling på sykehus.

Avslappende tabletter har hjulpet muskulatur til å slappe av. Under abstinensen kommer verken i muskler, ledd, hodet og rygg. Det kan også komme rykninger i musklene.

Press en badeball under vannet, slipp og den vil sprette opp igjen i full fart. Det same skjer med følelser som er roet ned med medisin. Den angsten som kommer ved medisinstopp, er større enn den angsten som fikk deg til å ta tablettene. Ulike preparat har imidlertid ulike badeballeffekter.

Det andre tilstanden etter å ha sluttet med medisin, varer i måneder. Den avhengige føler at noe mangler i livet. En føler seg deprimert, trøtt og initiativløs. Andre virkninger kan være dårlig hukommelse, konsentrasjonsvansker og mistenksomhet. Det er i denne perioden lett å løse problemet ved å ta en tablett. Badeballen blir da presset under vann igjen.

Målet for forfatteren med å presentere tablettenes virkning, er å vise at de ikke kan brukes som «avvenningsmiddel» for noen form for avhengighet. Hvis så skal gjøres, må det gjøres kun som et ledd i en livstruende nedtrapping. Leger som gir alkoholikere bensodiazepin for å hjelpe pasienten over en vanlig fyllesyke, bør ses på som helt vanlig langere, mener forfatteren.