Hvor er behandlingen ?

Hvor blir behandlingsalibiet av i HSB-debatten? Hvorfor tier tilhengerne av heroinutdeling om dette? Vi som mener at det er feil å legalisere narkotika blir kalt for moralister, og når vi viser til hvordan ”lovligvare-begrepet” blir brukt til å øke tilgjengelighet for alkohol, bidrar til bagatellisere bruk av alkohol, får vi beskyldninger om at dette er "simpelt, arrogant og frekt".

Av ODDMUND HARSVIK

HSB står for heroinstøttet behandling. Målet er at doser med heroin skal holde abstinensene unna, hjelpe psykisk slik at de avhengige blir i stand til å gjennomgå behandling, slik jeg har forstått det; psykososial behandling.

I media og i debattene er denne biten utelatt, med unntak av èn artikkel, skrevet av utenlandssjef i Actis, Anders Ulstein. Han pekte i en kronikk i Aftenposten på at det allerede er lange køer av rusavhengige som venter på plass til slik behandling. Og disse køene er muligens grunnen til at heroinlobbyistene benytter anledningen til å hoppe over behandlingsbiten når de debatterer. Dermed foregår debatten på premissene om heroinutdeling.

Statlig langing av heroin har de to siste årene dominert rusdebatten. Mens køene til en behandling som har vist seg å fungere for svært, svært mange blir lengre og lengre, blir spørsmålet om ca 100 rusavhengige skal få gratis heroin overskyggende alt annet (antallet 100 er satt ut fra sammenligninger med Danmark og Sveits. 300 i Danmark).

Vi er svært mange tørre rusavhengige, aktive rusavhengige, familie til rusavhengige, fagfolk innen rusfeltet som er motstandere av at dosering av den giften som har ødelagt individ etter individ skal få status som behandlingsmedisin for de som er avhengige. Vi er imot legalisering av narkotika fordi vi ser at dette vil bli brukt i fremtidige debatter, på linje med hvordan alkohol er blitt mer og mer tilgjengelig. Når vi viser til dette og peker på hvordan den økte tilgjengeligheten har bagatellisert problemet, utvidet forståelsen av ”misbruk av” til å bli ”bruk av”, så blir vi utsatt for hersketeknikker og utskjelling. Slik undertegnede ble i en debatt med kanskje den fremste talsmannen for gratis heroinutdeling, Arild Knutsen. Uten av jeg hadde brukt et eneste personlig pronomen, kun pekt på alkoholeksempelet , så fikk jeg følgende svar fra Knutsen:

”Det er simpel, frekt og arrogant å forsøke å fremstå legaliseringstilhengere som noen som bagatelliserer”.

Og det er slike hersketeknikker som legger føringen på dagens debattnivå. I tillegg kommer personlig sjikane, slik Anne Karin Kolstad, generalsekretær i Actis, ble utsatt for på Twitter: ”Du går over lik”. Undertegnede har flere ganger blitt karakterisert som dum, arrogant, moralist og mye mer. I tillegg har det kommet beskrivelser av at jeg ”skal tas med en overdose”, ”bør tvangsfores med heroin slik at jeg kjenner abstinensene når bråstoppen kommer”.

Mens debatten holder slikt nivå, både på Internettet, i aviser, tv og radio, så vokser behandlingskøene, og satsingen på det som virker tapes i styrke. Hvorfor ties behandlingen i HSB i hjel? Jo, ganske sikkert fordi alle ser at det vil ta år å få bort køene. Heroinlobbyistene vil ha en avgjørelse på dette spørsmålet straks. Derfor snakker det om heroinutdeling (HU), ikke heroinstøttet behandling (HSB).

Et paradoks opp i det hele: Det er det økte tilsiget av nye, unge rusavhengige som bidrar til de lange køene. Den legaliseringslinja som noen fagfolk, Arild Knutsen i Human narkotikapolitikk og noen andre legger seg på, vil gi så sterke føringer blant de unge at tilsiget av nye avhengige vil vokse så kraftig at å forsøke bygge ut behandlingstilbudet vil bli som å løpe rundt og klapse mygg for å ta knekken på malaria.

Jeg skal avslutte med et veldig gammelt eksempel. For en del år tilbake, i begynnelsen av LAR, overhørte jeg en samtale mellom to rusavhengige, en kvinne og en mann. Begge hadde vært rusfri i to år fra misbruk av alkohol, piller og heroin.

”Hvis vi sprekker nå, så blir vi kvalifiserte til å komme med i LAR”.

Begge sprakk og begge kom med i LAR. Hun døde av en overdose fire år senere.  Han har per i dag vært totalt rusfri i seks år. Takket være et langvarig opphold på institusjon, inkludert fem ukers behandling etter 12-trinnsmodellen.